Oppgaveteksten under er hentet ordrett fra Utdanningsdirektoratets offisielle eksamenssett. Løsningsforslagene er skrevet av Skolematte.
Utdanningsdirektoratet
Vår 2020, Del 1 – Oppgave 17
Uten hjelpemidler – 3 poeng
I diagrammet nedenfor ser du en graf som beskriver vekt i kilogram hos et barn i perioden fra 0 til 12 måneder. Grafen er en rett linje som går gjennom (0,4) og (10,9).
a) Hvor mye veier barnet ved fødselen (0 måneder)?
b) Hvor mye øker vekten per måned det første leveåret?
c) Lag et funksjonsuttrykk for grafen: f(x)=____
f(x) = 0,5x + 4 (vekt i kg, x i måneder)
Vis løsningsforslag
Løsningsforslag
Hva skal vi finne?Vi skal lese av fødselsvekten (skjæringen med y-aksen), finne stigningstallet (vektøkning per måned), og sette dem sammen til et funksjonsuttrykk.
Strategi og formel:Fødselsvekten er y-verdien der x=0 (grafens skjæringspunkt med y-aksen). Stigningstallet finner vi med formelen a=x2−x1y2−y1 fra to punkter på linjen. Til slutt setter vi begge inn i f(x)=ax+b.
Trinnvis utregning:
a) grafen krysser y-aksen i (0,4)
fødselsvekt =4 kg
b) stigningstall mellom (0,4) og (10,9): a=10−09−4=105=0,5 kg/måned
c) sett a=0,5 og b=4 inn i f(x)=ax+b
Svar:a) 4 kg, b) 0,5 kg/måned, c) f(x)=0,5x+4
Sensorveiledning og poengkrav (maks 3 poeng)
Poeng
Krav
3/3
Alle tre deloppgaver riktig: a) 4 kg, b) 0,5 kg/måned, c) f(x)=0,5x+4.
2/3
To av tre deloppgaver riktig, typisk a) og b) riktig men feil/manglende funksjonsuttrykk i c).
1/3
Kun én deloppgave riktig løst.
0/3
Ingen av deloppgavene riktig løst.
Sensor-tips
Del c) bygger direkte på svarene fra a) og b) – stigningstallet fra b) ER a, og fødselsvekten fra a) ER b i f(x)=ax+b. En elev som får a) og b) riktig, men ikke kobler dem sammen i c), har ikke fullført oppgaven.
En vanlig feil i b) er å lese av vekten ved 12 måneder og dele på 12 i stedet for å bruke stigningstall-formelen mellom to punkter – dette gir samme svar HER (fordi linjen går nøyaktig gjennom origo-forskjøvet), men er ikke en pålitelig metode generelt.
Jonas vil spare 20 000 kroner han tjente på sommerjobben, og setter pengene i banken. Jonas har funnet ut at han kan bruke funksjonen f gitt ved
f(x)=20000⋅1,04x
for å regne ut hvor mye penger han vil ha i banken om x år.
a) Forklar hva tallene 20000 og 1,04, og variabelen x
betyr i sparingen til Jonas.
b) Bruk funksjonen og finn ut hvor mange kroner Jonas har i
banken etter 15 år.
f(x) = 20 000 * 1,04^x
Vis løsningsforslag
Løsningsforslag
Hva skal vi finne?Vi skal forklare hva tallene i funksjonsuttrykket betyr, og bruke funksjonen til å regne ut sparebeløpet etter 15 år.
Strategi og formel:I a) kjenner vi igjen formen y=b⋅ax: b er startverdien, a er vekstfaktoren, og x er antall perioder (her år). I b) setter vi x=15 inn i funksjonsuttrykket og regner ut.
Trinnvis utregning:
a) 20000 er beløpet Jonas setter inn i banken i dag (startverdien), 1,04 er vekstfaktoren (svarer til 4 % rente per år), og x er antall år pengene står i banken
b) f(15)=20000⋅1,0415
1,0415≈1,80094
f(15)≈20000⋅1,80094≈36019
Svar:a) 20000 er startbeløpet, 1,04 er vekstfaktoren (4 % årlig rente), x er antall år. b) Ca. 36019 kr etter 15 år.
Sensorveiledning og poengkrav (maks 3 poeng)
Poeng
Krav
3/3
Riktig forklaring av alle tre delene i a) (startbeløp, vekstfaktor/rentesats, tidsvariabel), OG riktig beløp i b) (ca. 36 019 kr).
2/3
Riktig svar i b), men ufullstendig forklaring i a) (f.eks. mangler at 1,04 er en vekstfaktor/rentesats) – eller omvendt.
1/3
Delvis riktig forklaring i a), og feil eller manglende svar i b).
0/3
Verken a) eller b) besvart riktig.
Sensor-tips
Full poengsum i a) krever at eleven kobler 1,04 til en 4 %-vekst, ikke bare gjentar at det er 'et tall i formelen' – sjekk at forklaringen faktisk viser forståelse av vekstfaktor-begrepet.
En vanlig feil i b) er å regne 20000⋅1,04⋅15 (gange med 15 i stedet for å opphøye i 15. potens) – dette forveksler eksponentiell vekst med lineær vekst, nøyaktig den begrepsforskjellen temaet handler om.
I løpet av seks måneder økte antall følgere Nikoline hadde på Instagram fra 30 til 30 000.
Nikoline lagde to modeller for å vise veksten i antall følgere.
Forklar de to modellene og hvordan de beskriver veksten av følgere.
Lineær modell g: g(x) = 4995x + 30Eksponentiell modell f: f(x) ≈ 30 * 3,16^x
Vis løsningsforslag
Løsningsforslag
Hva skal vi finne?Hva de to modellene (g, lineær, og f, eksponentiell) faktisk beskriver, og hvordan veksten i antall følgere ser ulik ut i de to modellene.
Strategi og formel:Begge modellene går gjennom de samme to punktene, (0,30) og (6,30000), men g endrer seg med et FAST TILLEGG per måned (lineær vekst), mens f endrer seg med en FAST VEKSTFAKTOR per måned (eksponentiell vekst) – vi finner stigningstallet til g og vekstfaktoren til f fra de samme to punktene.
Trinnvis utregning:
Lineær modell g: stigningstall a=6−030000−30=629970=4995
g(x)=4995x+30
Eksponentiell modell f: f(x)=30⋅bx, og f(6)=30000 gir 30⋅b6=30000
b6=1000
b=61000=10≈3,16
f(x)≈30⋅3,16x
Svar:g er en lineær modell som legger til 4 995 følgere hver måned (samme tillegg uansett hvor mange følgere Nikoline allerede har). f er en eksponentiell modell der antall følgere ganges med ca. 3,16 hver måned – veksten starter langsomt, men skyter fart etter hvert som følgertallet blir større.
Sensorveiledning og poengkrav (maks 2 poeng)
Poeng
Krav
2/2
Forklarer BEGGE modellene riktig – at g har konstant TILLEGG (stigningstall) mens f har konstant VEKSTFAKTOR (prosentvis vekst) – og knytter dette til hvorfor kurvene ser så ulike ut.
1/2
Forklarer riktig type for kun én av modellene, eller beskriver forskjellen upresist (f.eks. bare «den ene vokser raskere» uten å forklare hvorfor).
0/2
Forveksler hvilken graf som er lineær og hvilken som er eksponentiell, eller gir ingen matematisk begrunnelse.
Sensor-tips
Sjekk at eleven skiller presist mellom «legger til det samme hver måned» (lineær, g) og «ganges med det samme hver måned» (eksponentiell, f) – ikke bare «den ene er en rett linje, den andre er en kurve».
Begge modellene går gjennom de SAMME to punktene (0,30) og (6,30000) – det er nettopp derfor de er lette å forveksle tidlig i grafen (begge er lave og nære hverandre for små x), men den eksponentielle modellen tar raskt igjen og forbikjører den lineære etter hvert.