Eksamensoppgaver

Oppgaveteksten under er hentet ordrett fra Utdanningsdirektoratets offisielle eksamenssett. Løsningsforslagene er skrevet av Skolematte.

Utdanningsdirektoratet

Vår 2020, Del 1 – Oppgave 17

Uten hjelpemidler – 3 poeng

I diagrammet nedenfor ser du en graf som beskriver vekt i kilogram hos et barn i perioden fra 0 til 12 måneder. Grafen er en rett linje som går gjennom (0,4)(0, 4) og (10,9)(10, 9).

  • a) Hvor mye veier barnet ved fødselen (0 måneder)?
  • b) Hvor mye øker vekten per måned det første leveåret?
  • c) Lag et funksjonsuttrykk for grafen: f(x)=____f(x) = \_\_\_\_
xy246810122.557.510(0, 4)
f(x) = 0,5x + 4 (vekt i kg, x i måneder)
Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? Vi skal lese av fødselsvekten (skjæringen med yy-aksen), finne stigningstallet (vektøkning per måned), og sette dem sammen til et funksjonsuttrykk.

Strategi og formel: Fødselsvekten er yy-verdien der x=0x=0 (grafens skjæringspunkt med yy-aksen). Stigningstallet finner vi med formelen a=y2y1x2x1a = \frac{y_2-y_1}{x_2-x_1} fra to punkter på linjen. Til slutt setter vi begge inn i f(x)=ax+bf(x) = ax + b.

Trinnvis utregning:

  1. a) grafen krysser yy-aksen i (0,4)(0, 4)
  2. fødselsvekt =4= 4 kg
  3. b) stigningstall mellom (0,4)(0,4) og (10,9)(10,9): a=94100=510=0,5a = \frac{9-4}{10-0} = \frac{5}{10} = 0,5 kg/måned
  4. c) sett a=0,5a=0,5 og b=4b=4 inn i f(x)=ax+bf(x)=ax+b

Svar: a) 4 kg, b) 0,5 kg/måned, c) f(x)=0,5x+4f(x) = 0,5x + 4

Sensorveiledning og poengkrav (maks 3 poeng)
PoengKrav
3/3Alle tre deloppgaver riktig: a) 4 kg, b) 0,5 kg/måned, c) f(x)=0,5x+4f(x)=0,5x+4.
2/3To av tre deloppgaver riktig, typisk a) og b) riktig men feil/manglende funksjonsuttrykk i c).
1/3Kun én deloppgave riktig løst.
0/3Ingen av deloppgavene riktig løst.

Sensor-tips

  • Del c) bygger direkte på svarene fra a) og b) – stigningstallet fra b) ER aa, og fødselsvekten fra a) ER bb i f(x)=ax+bf(x)=ax+b. En elev som får a) og b) riktig, men ikke kobler dem sammen i c), har ikke fullført oppgaven.
  • En vanlig feil i b) er å lese av vekten ved 12 måneder og dele på 12 i stedet for å bruke stigningstall-formelen mellom to punkter – dette gir samme svar HER (fordi linjen går nøyaktig gjennom origo-forskjøvet), men er ikke en pålitelig metode generelt.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen 10. trinn matematikk, Vår 2020, Del 1, Oppgave 17

Utdanningsdirektoratet

Vår 2025, Del 2 – Oppgave 3

Med hjelpemidler – 3 poeng

Jonas vil spare 20 000 kroner han tjente på sommerjobben, og setter pengene i banken. Jonas har funnet ut at han kan bruke funksjonen ff gitt ved

f(x)=200001,04xf(x) = 20 000 \cdot 1,04^x

for å regne ut hvor mye penger han vil ha i banken om xx år.

  • a) Forklar hva tallene 2000020 000 og 1,041,04, og variabelen xx betyr i sparingen til Jonas.

  • b) Bruk funksjonen og finn ut hvor mange kroner Jonas har i banken etter 15 år.

xy12345678910111213141510000200003000040000(0, 20000)
f(x) = 20 000 * 1,04^x
Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? Vi skal forklare hva tallene i funksjonsuttrykket betyr, og bruke funksjonen til å regne ut sparebeløpet etter 15 år.

Strategi og formel: I a) kjenner vi igjen formen y=baxy = b \cdot a^x: bb er startverdien, aa er vekstfaktoren, og xx er antall perioder (her år). I b) setter vi x=15x=15 inn i funksjonsuttrykket og regner ut.

Trinnvis utregning:

  1. a) 2000020 000 er beløpet Jonas setter inn i banken i dag (startverdien), 1,041,04 er vekstfaktoren (svarer til 4 % rente per år), og xx er antall år pengene står i banken
  2. b) f(15)=200001,0415f(15) = 20 000 \cdot 1,04^{15}
  3. 1,04151,800941,04^{15} \approx 1,80094
  4. f(15)200001,8009436019f(15) \approx 20 000 \cdot 1,80094 \approx 36 019

Svar: a) 2000020 000 er startbeløpet, 1,041,04 er vekstfaktoren (4 % årlig rente), xx er antall år. b) Ca. 3601936 019 kr etter 15 år.

Sensorveiledning og poengkrav (maks 3 poeng)
PoengKrav
3/3Riktig forklaring av alle tre delene i a) (startbeløp, vekstfaktor/rentesats, tidsvariabel), OG riktig beløp i b) (ca. 36 019 kr).
2/3Riktig svar i b), men ufullstendig forklaring i a) (f.eks. mangler at 1,04 er en vekstfaktor/rentesats) – eller omvendt.
1/3Delvis riktig forklaring i a), og feil eller manglende svar i b).
0/3Verken a) eller b) besvart riktig.

Sensor-tips

  • Full poengsum i a) krever at eleven kobler 1,041,04 til en 4 %-vekst, ikke bare gjentar at det er 'et tall i formelen' – sjekk at forklaringen faktisk viser forståelse av vekstfaktor-begrepet.
  • En vanlig feil i b) er å regne 200001,041520 000 \cdot 1,04 \cdot 15 (gange med 15 i stedet for å opphøye i 15. potens) – dette forveksler eksponentiell vekst med lineær vekst, nøyaktig den begrepsforskjellen temaet handler om.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen 10. trinn matematikk, Vår 2025, Del 2, Oppgave 3

Utdanningsdirektoratet

Vår 2024, Del 2 – Oppgave 5

Med hjelpemidler – 2 poeng

I løpet av seks måneder økte antall følgere Nikoline hadde på Instagram fra 30 til 30 000.

Nikoline lagde to modeller for å vise veksten i antall følgere.

Forklar de to modellene og hvordan de beskriver veksten av følgere.

xy123456100002000030000(0, 30)
Lineær modell g: g(x) = 4995x + 30
xy123456100002000030000(0, 30)
Eksponentiell modell f: f(x) ≈ 30 * 3,16^x
Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? Hva de to modellene (g, lineær, og f, eksponentiell) faktisk beskriver, og hvordan veksten i antall følgere ser ulik ut i de to modellene.

Strategi og formel: Begge modellene går gjennom de samme to punktene, (0,30)(0, 30) og (6,30000)(6, 30 000), men gg endrer seg med et FAST TILLEGG per måned (lineær vekst), mens ff endrer seg med en FAST VEKSTFAKTOR per måned (eksponentiell vekst) – vi finner stigningstallet til gg og vekstfaktoren til ff fra de samme to punktene.

Trinnvis utregning:

  1. Lineær modell g: stigningstall a=300003060=299706=4995a = \frac{30 000-30}{6-0} = \frac{29 970}{6} = 4 995
  2. g(x)=4995x+30g(x) = 4995x + 30
  3. Eksponentiell modell f: f(x)=30bxf(x) = 30 \cdot b^x, og f(6)=30000f(6)=30 000 gir 30b6=3000030 \cdot b^6 = 30 000
  4. b6=1000b^6 = 1 000
  5. b=10006=103,16b = \sqrt[6]{1 000} = \sqrt{10} \approx 3{,}16
  6. f(x)303,16xf(x) \approx 30 \cdot 3{,}16^x

Svar: gg er en lineær modell som legger til 4 995 følgere hver måned (samme tillegg uansett hvor mange følgere Nikoline allerede har). ff er en eksponentiell modell der antall følgere ganges med ca. 3,16 hver måned – veksten starter langsomt, men skyter fart etter hvert som følgertallet blir større.

Sensorveiledning og poengkrav (maks 2 poeng)
PoengKrav
2/2Forklarer BEGGE modellene riktig – at g har konstant TILLEGG (stigningstall) mens f har konstant VEKSTFAKTOR (prosentvis vekst) – og knytter dette til hvorfor kurvene ser så ulike ut.
1/2Forklarer riktig type for kun én av modellene, eller beskriver forskjellen upresist (f.eks. bare «den ene vokser raskere» uten å forklare hvorfor).
0/2Forveksler hvilken graf som er lineær og hvilken som er eksponentiell, eller gir ingen matematisk begrunnelse.

Sensor-tips

  • Sjekk at eleven skiller presist mellom «legger til det samme hver måned» (lineær, g) og «ganges med det samme hver måned» (eksponentiell, f) – ikke bare «den ene er en rett linje, den andre er en kurve».
  • Begge modellene går gjennom de SAMME to punktene (0,30)(0, 30) og (6,30000)(6, 30 000) – det er nettopp derfor de er lette å forveksle tidlig i grafen (begge er lave og nære hverandre for små x), men den eksponentielle modellen tar raskt igjen og forbikjører den lineære etter hvert.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen 10. trinn matematikk, Vår 2024, Del 2, Oppgave 5