Matematikk i tekster fra lokalmiljøet

En lokalavis skriver at bompengene gir « $45$ millioner i året». Et kommunebudsjett viser tall for fem år. En bruktbilannonse oppgir kilometerstand og pris. Alle tre inneholder matematikk som ikke er stilt som en oppgave – ingen spør deg om noe, og ingen forteller hvilke tall som betyr noe. Her lærer du å hente ut det som teller, regne på det, og presentere det slik at andre kan etterprøve deg.

Bygger på: Tekstoppgaver (7. trinn), Regneuttrykk og modellering (1P)

Start: Hente ut tallene som betyr noe →

Vanlige feil

Vanlig feil	Gjør heller dette
Kombinerer tall som gjelder ulike tidsrom, som «per år» og «per dag».	Gjør om til samme tidsrom først. $45$ millioner per år kan ikke deles på $3\ 500$ passeringer per dag.
Bruker et fast tillegg der teksten sier prosent.	«Steg med $2\ \%$ hvert år» betyr vekstfaktor $1{,}02$ opphøyd i antall år – tillegget i antall vokser underveis.
Svarer med et bart tall uten enhet.	« $35$ » er ikke et svar. Skriv «hver bil betaler i snitt ca. $35$ kr per passering».
Utelater forutsetningene man har gjort.	«Jeg har regnet med $365$ dager og jevn trafikk» er en del av svaret – uten den kan ingen etterprøve utregningen.

Til foreldre / leksehjelper

Kompetansemål fra læreplanen (Udir)

lese, hente ut og vurdere matematikk i tekster om situasjoner fra lokalmiljøet, gjøre beregninger knyttet til dette og presentere og argumentere for resultatene (se hos Udir)

Eleven skal lese, hente ut og VURDERE matematikk i tekster om situasjoner fra lokalmiljøet, gjøre beregninger, og PRESENTERE og ARGUMENTERE for resultatene (KM325). Tre av de fem verbene handler altså om noe annet enn å regne. Det forklarer hvorfor en elev kan få riktig tall og likevel få tilbakemelding om at svaret er ufullstendig: forutsetningene og konklusjonssetningen er en del av besvarelsen, ikke pynt.

Slik kan du hjelpe

Les en lokal nyhetssak med tall sammen og spør «hvilke tall her betyr egentlig noe?» før dere regner på noe som helst.
Be eleven forklare HØYT hvilke forutsetninger de har gjort. Klarer de å si «jeg har regnet med 365 dager og antatt jevn trafikk», sitter den delen av kompetansemålet.
Spør «kan dette stemme?» når svaret er klart. Et gjennomsnitt på $3\ 500$ kr per bompassering avslører seg selv, men bare hvis noen stiller spørsmålet.

Nye begreper

Forutsetning: En antakelse man må gjøre for å kunne regne, og som må skrives ned.
Grunnlag: Hva en andel eller et gjennomsnitt er regnet ut fra – «per bil» og «per passering» er ulike grunnlag.

Pedagogikken bak

Mange foreldre lærte tekstoppgaver der alle oppgitte tall skulle brukes, og der det fantes nøyaktig ett riktig svar. Tekster fra virkeligheten er ikke sånn: de inneholder overflødige tall, mangler opplysninger du må anta deg fram til, og har flere forsvarlige svar avhengig av forutsetningene. Det er nettopp derfor argumentasjonen vurderes. Møter eleven veggen, ikke pek på hvilke tall som skal brukes: be dem heller si HØYT hva spørsmålet egentlig er, med egne ord. Når spørsmålet er presist formulert, ser de som regel selv hvilke tall som hører til – og hvilke som var med bare fordi de sto i teksten.

🧩 Trenger du å forklare dette uten skjerm? Prøv dette

Finn en sak i lokalavisa eller på kommunens nettsider med et stort tall i – en ny skole, en idrettshall, et veiprosjekt. La eleven regne ut hva det koster PER INNBYGGER i kommunen, og sammenligne med noe kjent, for eksempel prisen på en mobil. Store beløp er umulige å ha en formening om før de er gjort om til noe man kan kjenne igjen, og nettopp den omregningen er det kompetansemålet ber om. Diskuter så om tallet virker høyt eller lavt – det er argumentasjonsdelen.

Alternative metoder

Læres dette annerledes i landet du selv gikk på skole i? Se «Alternativ forklaring/metode» på: Hente ut tallene som betyr noe, Regne på tekster fra lokalmiljøet, Presentere og argumentere for svaret.

Vanlige feil å være oppmerksom på

Se «Vanlige feil» over for en oversikt over misforståelser å se etter, og hva som er riktig i stedet.

Matematikk i tekster fra lokalmiljøet 📰