Asymptoter

En asymptote er en linje grafen nærmer seg mer og mer, men aldri treffer. En VERTIKAL asymptote står der nevneren er null, der er funksjonen ikke definert, og grafen skyter mot uendelig. En HORISONTAL asymptote beskriver hva som skjer når xx blir svært stor eller svært liten. For f(x)=ax−h+kf(x) = \frac{a}{x-h} + k er asymptotene x=hx = h og y=ky = k.

Asymptoter

f(x)=ax−h+k⇒x=h,  y=kf(x) = \frac{a}{x-h} + k \Rightarrow x = h, \; y = k

xy-3-2-11234567-4-2246
f(x) = 1/(x-2) + 1

Tips

  • Vertikal asymptote finner du ved å sette NEVNEREN lik null. Det er samme verdi som utelates fra definisjonsmengden.
  • Grafen kan aldri krysse en vertikal asymptote, men den KAN i noen tilfeller krysse en horisontal asymptote.

Eksempel: Finne asymptotene

Finn asymptotene til f(x)=1x−2+1f(x) = \frac{1}{x - 2} + 1.

Løsning:
  1. Vi finner den vertikale først: sett nevneren lik null, x−2=0x - 2 = 0
  2. det gir x=2x = 2, som er den vertikale asymptoten
  3. for den horisontale ser vi hva som skjer når xx blir stor: brøken 1x−2\frac{1}{x-2} nærmer seg 00
  4. da nærmer hele funksjonen seg 0+1=10 + 1 = 1. Asymptotene er x=2x = 2 og y=1y = 1.
Verdier når x vokser
x1/(x-2)f(x)
120,11,1
1020,011,01
1 0020,0011,001
stor x→ 0→ 1
Alternativ forklaring/metode: Sett inn store tall og se hva som skjer

Alternativ metode – innenfor pensum, men ikke hovedmetoden her

Tabell i stedet for grenseverdi

Formelle grenseverdier kommer først i R1/S1. I 1T holder det å sette inn stadig større tall og se hvor verdiene samler seg: f(12)=1,1f(12) = 1{,}1, f(102)=1,01f(102) = 1{,}01, f(1 002)=1,001f(1\ 002) = 1{,}001. De nærmer seg 11 uten å nå det. Samme triks fungerer for negative xx, og gir en konkret følelse av hva en asymptote faktisk er.

f(x) = (x-1)/(x-2), verdier for store x
xf(x)
121,1
1021,01
1 0021,001
Alternativ forklaring/metode: Splitt opp brøken for å se asymptotene direkte

Alternativ metode – innenfor pensum, men ikke hovedmetoden her

Polynomoppsplitting (delbrøk-lignende)

Er f(x)f(x) gitt som én rett brøk P(x)Q(x)\frac{P(x)}{Q(x)} uten at k+ax−hk+\frac{a}{x-h}-formen er synlig, kan du dele opp telleren slik at nevneren går jevnt opp i en del av den. For f(x)=x+3x−2f(x) = \frac{x+3}{x-2}: skriv telleren om, x+3=(x−2)+5x + 3 = (x-2) + 5 → del hvert ledd på x−2x-2: f(x)=x−2x−2+5x−2=1+5x−2f(x) = \frac{x-2}{x-2} + \frac{5}{x-2} = 1 + \frac{5}{x-2}. Nå står funksjonen på formen k+ax−hk + \frac{a}{x-h}, og du kan lese av begge asymptotene direkte uten å teste en eneste stor xx-verdi.

Splitt (x+3)/(x-2)
StegUttrykk
Skriv telleren omx+3=(x−2)+5x+3=(x-2)+5
Del hvert ledd på (x-2)x−2x−2+5x−2\frac{x-2}{x-2}+\frac{5}{x-2}
Forenkle første brøk1+5x−21+\frac{5}{x-2}
Les av asymptotenex = 2, y = 1

Oppgaver

Prøv minst én oppgave på hvert nivå.

Lett(3)

L-41Hvor er den vertikale asymptoten til f(x)=1xf(x) = \frac{1}{x}?

Vis fasit
  1. Nevneren i 1/x er x
  2. sett nevner lik null
  3. x = 0

L-42Hvor er den vertikale asymptoten til f(x)=1x−5f(x) = \frac{1}{x - 5}?

Vis fasit
  1. Nevneren x - 5 lik null
  2. x = 5

L-43Hva er den horisontale asymptoten til f(x)=1xf(x) = \frac{1}{x}?

Vis fasit
  1. 1x\frac{1}{x} for stor xx nærmer seg 00
  2. y=0y = 0
Middels(3)

M-41Finn asymptotene til f(x)=1x−3+2f(x) = \frac{1}{x - 3} + 2.

Vis fasit
  1. Nevner x - 3 lik null gir x = 3
  2. brøken nærmer seg 0, så f nærmer seg 2
  3. x = 3 og y = 2

M-42Finn asymptotene til f(x)=2x+1−4f(x) = \frac{2}{x + 1} - 4.

Vis fasit
  1. Nevner x + 1 lik null gir x = -1
  2. brøken nærmer seg 0, så f nærmer seg -4
  3. x = -1 og y = -4

M-43Kan grafen krysse en vertikal asymptote?

Vis fasit
  1. Der er funksjonen ikke definert i det hele tatt
  2. nei, grafen kan aldri krysse den
Vanskelig(3)

V-41Hva er definisjonsmengden til f(x)=1x−2+1f(x) = \frac{1}{x - 2} + 1?

Vis fasit
  1. Nevner x - 2 lik null gir x = 2
  2. samme verdi som asymptoten
  3. alle x unntatt 2

V-42For f(x)=1x−2+1f(x) = \frac{1}{x - 2} + 1: er f(1 002)f(1\ 002) større eller mindre enn 1?

Vis fasit
  1. 11 000\frac{1}{1\,000} er et lite positivt tall
  2. 1+1 + noe positivt
  3. litt større enn 11

V-43Hvorfor har f(x)=1x2−4f(x) = \frac{1}{x^2 - 4} to vertikale asymptoter?

Vis fasit
  1. x² - 4 = 0
  2. (x+2)(x-2) = 0
  3. to nullpunkt i nevneren
  4. to vertikale asymptoter, x = 2 og x = -2