Matematiske bevis
R2
På 1T lærte du at ett moteksempel er nok til å velte en påstand, og at et direkte bevis går fra forutsetningen til konklusjonen i én ubrutt kjede. Men noen påstander gjelder for UENDELIG mange tall etter hverandre – da strekker ikke et direkte bevis til alene, og noen ganger er det lettere å vise at det MOTSATTE fører til en selvmotsigelse enn å bevise påstanden rett fram. Her lærer du to nye teknikker: induksjonsbevis, som viser en uendelig kjede av påstander med bare to steg, og motsigelsesbevis, som beviser noe ved å anta det er usant og la det gå galt.
Bygger på: Matematiske bevis (1T), Rekker og vekstmodeller (R2)
Start: Bevis ved induksjon →- 1Bevis ved induksjonUndertema
- 2Indirekte bevis (motsigelsesbevis)Undertema
- 3Ord og uttrykkOrdliste
- 4Sjekk din forståelseQuiz
- 5EksamensoppgaverEksamensoppgaver
Vanlige feil
| Vanlig feil | Gjør heller dette |
|---|---|
| Hopper rett til induksjonssteget og glemmer å vise basissteget. | Uten basissteget er ingen brikke dyttet – vis alltid eksplisitt før du går videre til induksjonssteget. |
| Antar det man skal bevise, i stedet for det MOTSATTE, i et motsigelsesbevis. | Start alltid med negasjonen av påstanden. Skal du vise at noe er irrasjonalt, anta at det ER rasjonalt – ikke motsatt. |
| Bruker samme bokstav for det generelle tallet og induksjonshypotesens , og blander dem sammen underveis. | Hold som det generelle tallet og som det spesifikke tallet induksjonshypotesen gjelder for, så du alltid vet hvilket steg du er i. |
| Kaller en usannsynlig eller rar konklusjon for en «motsigelse» uten at den faktisk strider mot noe. | En ekte motsigelse må ramme noe du selv la til grunn (som at brøken var forkortet) – sjekk konkret hva som motsies før du konkluderer. |
Til foreldre / leksehjelper
Kompetansemål fra læreplanen (Udir)
- analysere og forstå matematiske bevis, forklare de bærende ideene i et matematisk bevis og utvikle egne bevis (se hos Udir)
Eleven skal analysere og forstå matematiske bevis, forklare de bærende IDEENE i et bevis, og utvikle egne bevis (KM3099) – nå med to nye, mer avanserte teknikker enn det direkte beviset fra 1T. Induksjon og motsigelse krever ikke mer regneferdighet enn før, men et nytt tankemønster: induksjon beviser noe uendelig ved å vise to endelige ting, og motsigelse beviser noe ved å anta det er usant og la det gå galt. Begge føles «bakvendte» første gang man møter dem.
Slik kan du hjelpe
- Be eleven forklare dominobrike-bildet med egne ord: hvorfor er «første brikke faller» OG «hver brikke velter den neste» til sammen nok til at ALLE brikkene faller?
- Spør «hva er det du egentlig ANTAR her – er det påstanden, eller det motsatte?» Den vanligste feilen i motsigelsesbevis er å bytte om på de to.
- Når eleven har skrevet et induksjonsbevis: spør «hvor i beviset brukte du induksjonshypotesen?» Klarer de ikke å peke på et konkret sted, mangler beviset selve poenget.
Nye begreper
- Induksjon
- En bevismetode med to steg som dekker en uendelig rekke tall, som en kjede av dominobrikker.
- Motsigelse
- Noe som er umulig eller selvmotsigende – å komme fram til dette viser at en antakelse var gal.
Pedagogikken bak
Induksjon og motsigelse er de to bevisteknikkene flest voksne aldri møtte utenfor et universitetskurs, så det er helt normalt å ikke ha noe intuitivt grep om dem selv. Møter eleven veggen på induksjon, hjelper det å gå TILBAKE til et konkret tall først: la dem regne ut for hånd, og deretter sjekke at formelen gir samme svar – FØR de prøver å se hvorfor formelen holder for ALLE tall. På motsigelse hjelper det å minne om at dette er akkurat samme logikk som et alibi i en krimgåte: «hvis mistenkte var skyldig, måtte de vært på åstedet klokka ti – men vi VET de var et annet sted da, så mistenkte kan ikke være skyldig». Antakelsen (skyldig) fører til noe vi vet er usant, så antakelsen må forkastes.
🧩 Trenger du å forklare dette uten skjerm? Prøv dette
Sett opp ekte dominobrikker (eller mynter/legoklosser på høykant) på rekke og spør eleven: «hva må til for at ALLE brikkene faller, uten at du dytter hver eneste én selv?» Svaret er nettopp de to induksjons- stegene – noen må dytte den FØRSTE (basissteget), og avstanden mellom hver brikke må være liten nok til at én brikke alltid velter den neste (induksjonssteget). Fjern én brikke midt i rekka og spør hva som skjer: kjeden brytes, akkurat som et induksjonsbevis kollapser hvis induksjonssteget svikter for én eneste .
Alternative metoder
Læres dette annerledes i landet du selv gikk på skole i? Se «Alternativ forklaring/metode» på: Bevis ved induksjon, Indirekte bevis (motsigelsesbevis).
Vanlige feil å være oppmerksom på
Se «Vanlige feil» over for en oversikt over misforståelser å se etter, og hva som er riktig i stedet.