Modellere med reelle datasett

Å modellere et datasett betyr å finne en FUNKSJON som beskriver sammenhengen mellom to størrelser så godt som mulig. Er differansen mellom påfølgende yy-verdier omtrent konstant (for jevnt fordelte xx-verdier), passer en LINEÆR modell y=ax+by=ax+b.

Lineær modell fra to punkter

a=y2−y1x2−x1b=y1−a⋅x1a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \quad b = y_1 - a \cdot x_1

y-25255075(0, -25)
y = 3x - 25 (iskrem-modell)

Tips

  • Plott dataene FØRST og se om punktene ser ut til å ligge omtrent på en rett linje, før du regner ut en lineær modell: noen datasett passer bedre med en annen funksjonstype.
  • Bruk to punkter som ligger LANGT fra hverandre i datasettet når du regner ut stigningstallet. Det gir et mer stabilt anslag enn to punkter som ligger tett.

Eksempel: Lage en lineær modell for iskremsalg

En iskremkiosk registrerte salg (antall iskremer) ved ulike temperaturer: 15°C→20 stk, 20°C→35 stk, 25°C→50 stk, 30°C→65 stk. Finn en lineær modell for salget.

Løsning:
  1. Dataene ser lineære ut: hver økning på 5°C gir 15 flere solgte iskremer
  2. stigningstallet er a=35−2020−15=155=3a = \frac{35-20}{20-15} = \frac{15}{5} = 3
  3. vi finner bb ved å sette inn punktet (15, 20): 20=3⋅15+b20 = 3 \cdot 15 + b
  4. b=20−45=−25b = 20 - 45 = -25
  5. svaret er modellen er y=3x−25y = 3x - 25, der xx er temperatur og yy er antall solgte iskremer.
Datasett og modellert verdi
Temperatur (°C)Faktisk salgModell: 3x - 25
152020
203535
255050
306565
Alternativ forklaring/metode: La et digitalt verktøy regne ut modellen

Alternativ metode – innenfor pensum, men ikke hovedmetoden her

Bruke regresjon i et digitalt verktøy

I stedet for å regne ut stigningstallet manuelt fra to punkter, kan digitale verktøy (som GeoGebra eller regneark) finne en «best mulig» rett linje gjennom ALLE datapunktene samtidig (lineær regresjon): nyttig når punktene ikke ligger perfekt på en linje, som de sjelden gjør i ekte datasett.

Digitalt verktøy vs. manuell utregning
MetodeBruker
Manuellto punkter
Digital regresjonalle datapunktene

Oppgaver

Prøv minst én oppgave på hvert nivå.

Lett(3)

L-11Et datasett viser: x=0→y=5, x=2→y=9. Finn stigningstallet for en lineær modell.

Vis fasit

a = (9-5) : (2-0) = 4 : 2 = 2

Stigningstall fra to punkter
PunktVerdi
(0,5) til (2,9)Δy=4, Δx=2
a2

L-12En lineær modell er y = 4x + 10. Hva blir y når x = 5?

Vis fasit

y = 4*5 + 10 = 20 + 10 = 30

y = 4x + 10 for x = 5
StegVerdi
4*520
20+1030

L-13Et datasett viser jevnt økende y-verdier for jevnt økende x-verdier. Hvilken funksjonstype passer trolig best?

Vis fasit
  1. Jevnt økende y for jevnt økende x tyder på konstant differanse
  2. lineær modell passer trolig
Vurdere funksjonstype
MønsterModelltype
Konstant differanselineær
Middels(3)

M-11Et datasett viser: x=10→y=50, x=20→y=90. Finn en lineær modell y=ax+b.

Vis fasit
  1. a = (90-50) : (20-10) = 40 : 10 = 4. b: 50 = 4*10 + b
  2. b = 10, altså y = 4x + 10
Lineær modell fra (10,50) og (20,90)
StegVerdi
a = 40:104
b (fra 50=4*10+b)10

M-12En modell for planteveksten er høyde = 2 * uker + 5 (cm). Hvor høy er planten etter 8 uker ifølge modellen? Svar i cm.

Vis fasit

høyde = 2*8 + 5 = 16 + 5 = 21 cm

Plantevekst etter 8 uker
StegVerdi
2*816
16+521 cm

M-13Et datasett har punktene (5, 12) og (15, 32). Finn stigningstallet og konstantleddet for en lineær modell.

Vis fasit
  1. a = (32-12) : (15-5) = 20 : 10 = 2. b: 12 = 2*5 + b
  2. b = 2, altså a=2 og b=2
Lineær modell fra (5,12) og (15,32)
StegVerdi
a = 20:102
b (fra 12=2*5+b)2
Vanskelig(3)

V-11Et datasett viser forbruk av strøm ved ulike temperaturer: -5°C→40 kWh, 5°C→20 kWh, 15°C→0 kWh. Finn en lineær modell.

Vis fasit
  1. a = (20-40) : (5-(-5)) = -20 : 10 = -2. b: 40 = -2*(-5) + b
  2. 40 = 10 + b
  3. b = 30, altså y = -2x + 30
Lineær modell for strømforbruk
StegVerdi
a = -20:10-2
b (fra 40=10+b)30

V-12En modell y = 3x - 25 (iskremsalg fra eksempelet) brukes til å anslå salget ved 22°C. Hva gir modellen?

Vis fasit

y = 3*22 - 25 = 66 - 25 = 41 stk

Iskrem-modellen ved 22°C
StegVerdi
3*2266
66-2541 stk

V-13Forklar hvorfor to punkter som ligger TETT sammen i et datasett gir et mindre pålitelig anslag på stigningstallet enn to punkter langt fra hverandre.

Vis fasit
  1. Stigningstallet deler på differansen i x – er denne differansen liten, forstørres enhver liten unøyaktighet i y-verdiene kraftig
  2. tette punkter gir mer usikkert stigningstall
Tette vs. fjerne punkter
PunktavstandPålitelighet
Tette punkterusikkert stigningstall
Fjerne punkterstabilt