Modellere med reelle datasett

Å modellere et datasett betyr å finne en FUNKSJON som beskriver sammenhengen mellom to størrelser så godt som mulig. Er differansen mellom påfølgende yy-verdier omtrent konstant (for jevnt fordelte xx-verdier), passer en LINEÆR modell y=ax+by=ax+b.

Lineær modell fra to punkter

a=y2y1x2x1b=y1ax1a = \frac{y_2 - y_1}{x_2 - x_1} \quad b = y_1 - a \cdot x_1

y-25255075(0, -25)
y = 3x - 25 (iskrem-modell)

Tips

  • Plott dataene FØRST og se om punktene ser ut til å ligge omtrent på en rett linje, før du regner ut en lineær modell – noen datasett passer bedre med en annen funksjonstype.
  • Bruk to punkter som ligger LANGT fra hverandre i datasettet når du regner ut stigningstallet – det gir et mer stabilt anslag enn to punkter som ligger tett.

Eksempel: Lage en lineær modell for iskremsalg

En iskremkiosk registrerte salg (antall iskremer) ved ulike temperaturer: 15°C→20 stk, 20°C→35 stk, 25°C→50 stk, 30°C→65 stk. Finn en lineær modell for salget.

Datasett og modellert verdi
Temperatur (°C)Faktisk salgModell: 3x - 25
152020
203535
255050
306565
Løsning:
  1. Dataene ser lineære ut: hver økning på 5°C gir 15 flere solgte iskremer
  2. stigningstallet er a=35202015=155=3a = \frac{35-20}{20-15} = \frac{15}{5} = 3
  3. vi finner bb ved å sette inn punktet (15, 20): 20=315+b20 = 3 \cdot 15 + b
  4. b=2045=25b = 20 - 45 = -25
  5. svaret er modellen er y=3x25y = 3x - 25, der xx er temperatur og yy er antall solgte iskremer.
Alternativ forklaring/metode: La et digitalt verktøy regne ut modellen

Alternativ metode – innenfor pensum, men ikke hovedmetoden her

Bruke regresjon i et digitalt verktøy

I stedet for å regne ut stigningstallet manuelt fra to punkter, kan digitale verktøy (som GeoGebra eller regneark) finne en «best mulig» rett linje gjennom ALLE datapunktene samtidig (lineær regresjon) – nyttig når punktene ikke ligger perfekt på en linje, som de sjelden gjør i ekte datasett.

Digitalt verktøy vs. manuell utregning
MetodeBruker
Manuellto punkter
Digital regresjonalle datapunktene

Oppgaver

Prøv minst én oppgave på hvert nivå.

Lett(3)

L-11Et datasett viser: x=0→y=5, x=2→y=9. Finn stigningstallet for en lineær modell.

Vis fasit
Stigningstall fra to punkter
PunktVerdi
(0,5) til (2,9)Δy=4, Δx=2
a2

a = (9-5) : (2-0) = 4 : 2 = 2

L-12En lineær modell er y = 4x + 10. Hva blir y når x = 5?

Vis fasit
y = 4x + 10 for x = 5
StegVerdi
4*520
20+1030

y = 4*5 + 10 = 20 + 10 = 30

L-13Et datasett viser jevnt økende y-verdier for jevnt økende x-verdier. Hvilken funksjonstype passer trolig best?

Vis fasit
Vurdere funksjonstype
MønsterModelltype
Konstant differanselineær
  1. Jevnt økende y for jevnt økende x tyder på konstant differanse
  2. lineær modell passer trolig
Middels(3)

M-11Et datasett viser: x=10→y=50, x=20→y=90. Finn en lineær modell y=ax+b.

Vis fasit
Lineær modell fra (10,50) og (20,90)
StegVerdi
a = 40:104
b (fra 50=4*10+b)10
  1. a = (90-50) : (20-10) = 40 : 10 = 4. b: 50 = 4*10 + b
  2. b = 10, altså y = 4x + 10

M-12En modell for planteveksten er høyde = 2 * uker + 5 (cm). Hvor høy er planten etter 8 uker ifølge modellen?

Vis fasit
Plantevekst etter 8 uker
StegVerdi
2*816
16+521 cm

høyde = 2*8 + 5 = 16 + 5 = 21 cm

M-13Et datasett har punktene (5, 12) og (15, 32). Finn stigningstallet og konstantleddet for en lineær modell.

Vis fasit
Lineær modell fra (5,12) og (15,32)
StegVerdi
a = 20:102
b (fra 12=2*5+b)2
  1. a = (32-12) : (15-5) = 20 : 10 = 2. b: 12 = 2*5 + b
  2. b = 2, altså a=2 og b=2
Vanskelig(3)

V-11Et datasett viser forbruk av strøm ved ulike temperaturer: -5°C→40 kWh, 5°C→20 kWh, 15°C→0 kWh. Finn en lineær modell.

Vis fasit
Lineær modell for strømforbruk
StegVerdi
a = -20:10-2
b (fra 40=10+b)30
  1. a = (20-40) : (5-(-5)) = -20 : 10 = -2. b: 40 = -2*(-5) + b
  2. 40 = 10 + b
  3. b = 30, altså y = -2x + 30

V-12En modell y = 3x - 25 (iskremsalg fra eksempelet) brukes til å anslå salget ved 22°C. Hva gir modellen?

Vis fasit
Iskrem-modellen ved 22°C
StegVerdi
3*2266
66-2541 stk

y = 3*22 - 25 = 66 - 25 = 41 stk

V-13Forklar hvorfor to punkter som ligger TETT sammen i et datasett gir et mindre pålitelig anslag på stigningstallet enn to punkter langt fra hverandre.

Vis fasit
Tette vs. fjerne punkter
PunktavstandPålitelighet
Tette punkterusikkert stigningstall
Fjerne punkterstabilt
  1. Stigningstallet deler på differansen i x – er denne differansen liten, forstørres enhver liten unøyaktighet i y-verdiene kraftig
  2. tette punkter gir mer usikkert stigningstall