Eksamensoppgaver

Oppgaveteksten under er hentet ordrett fra Utdanningsdirektoratets offisielle eksamenssett. Løsningsforslagene er skrevet av Skolematte.

Utdanningsdirektoratet

Høst 2025, Del 1 – Oppgave 5

Uten hjelpemidler – 2 poeng

En funksjon ff er gitt ved

f(x)=4x2lnxf(x) = 4x^2 \cdot \ln x

Bestem koordinatene til eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen til ff.

Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? Vi skal finne eventuelle topp- og bunnpunkter på grafen – de er de punktene der den deriverte skifter fortegn.

Strategi og formel: Deriver med produktregelen (siden ff er et produkt av 4x24x^2 og lnx\ln x), sett den deriverte lik null, og sjekk fortegnsskiftet rundt løsningen (husk at lnx\ln x bare er definert for x>0x>0).

Trinnvis utregning:

  1. Produktregelen med u=4x2u=4x^2 (så u=8xu'=8x) og v=lnxv=\ln x (så v=1xv'=\frac{1}{x}):
  2. f(x)=8xlnx+4x21x=8xlnx+4xf'(x) = 8x\cdot \ln x + 4x^2\cdot \frac{1}{x} = 8x\ln x + 4x
  3. faktoriser ut 4x4x: f(x)=4x(2lnx+1)f'(x) = 4x(2\ln x + 1). Siden x>0x>0 (definisjonsområdet til lnx\ln x) er faktoren 4x4x alltid positiv der – fortegnet til f(x)f'(x) avgjøres derfor kun av 2lnx+12\ln x + 1:
  4. 2lnx+1=02\ln x + 1 = 0
  5. lnx=12\ln x = -\frac{1}{2}
  6. x=e12=1e0,607x = e^{-\frac{1}{2}} = \frac{1}{\sqrt{e}} \approx 0{,}607. Fortegnsskjema for 2lnx+12\ln x+1: for 0<x<e120<x<e^{-\frac{1}{2}} er lnx<12\ln x < -\frac{1}{2}, altså negativ – f(x)<0f'(x)<0. For x>e12x>e^{-\frac{1}{2}} er lnx>12\ln x>-\frac{1}{2}, altså positiv – f(x)>0f'(x)>0.
  7. ff' skifter fra negativ til positiv, altså BUNNPUNKT. f(e12)=4(e12)2ln(e12)=4e1(12)=2e1=2e0,736f(e^{-\frac{1}{2}}) = 4\cdot(e^{-\frac{1}{2}})^2\cdot \ln(e^{-\frac{1}{2}}) = 4e^{-1}\cdot(-\tfrac{1}{2}) = -2e^{-1} = -\frac{2}{e} \approx -0{,}736.

Svar: Grafen har ett bunnpunkt i (e12, 2e)(0,61, 0,74)\left(e^{-\frac{1}{2}},\ -\dfrac{2}{e}\right) \approx (0{,}61,\ -0{,}74), og ingen toppunkt.

Sensorveiledning og poengkrav (maks 2 poeng)
PoengKrav
2/2Deriverer riktig med produktregelen, finner riktig x=e12x=e^{-\frac{1}{2}}, argumenterer for fortegnsskiftet (ikke bare hevder det), og regner ut riktig yy-verdi.
1/2Deriverer riktig og finner riktig xx-verdi, men mangler fortegnsdrøftingen (sier ikke om det er topp- eller bunnpunkt), eller gjør en regnefeil i utregningen av yy-verdien.
0/2Deriverer feil (f.eks. glemmer produktregelen og deriverer 4x24x^2 og lnx\ln x hver for seg uten å sette dem sammen riktig), eller setter ikke den deriverte lik null.

Sensor-tips

  • Godta x=1ex=\frac{1}{\sqrt{e}} som likeverdig svarform med x=e12x=e^{-\frac{1}{2}} – det er samme tall skrevet på to måter.
  • Se etter at eleven har husket definisjonsområdet x>0x>0 i fortegnsdrøftingen – uten den begrensningen kan resonnementet virke ufullstendig selv om selve fortegnsskiftet er riktig identifisert.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen S1 matematikk, Høst 2025, Del 1, Oppgave 5

Utdanningsdirektoratet

Vår 2024, Del 2 – Oppgave 1

Med hjelpemidler – 6 poeng

Bedriften Edison produserer biler. Kostnaden (oppgitt i 1 000 kroner) ved å produsere xx biler per måned er gitt ved

K(x)=200x1,015x+200K(x) = 200x \cdot 1{,}015^x + 200

Edison selger alle bilene de produserer. Hver bil selges for 600 000 kroner.

a) Hvilken produksjonsmengde gir størst mulig overskudd?

b) Hvilken produksjonsmengde gir lavest mulig enhetskostnad?

En måned trenger et firma 70 biler. De er villige til å betale mer enn 600 000 kroner per bil. Firmaet inngår en kontrakt om at Edison skal lage 70 biler denne måneden og selge alle til dem. Kontrakten gir Edison et overskudd på 15 millioner kroner.

c) Hvilken pris ble avtalt per bil i denne kontrakten?

Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? I a) og b) skal vi finne den produksjonsmengden som maksimerer overskuddet, og den som minimerer kostnaden PER BIL – to ulike optimaliseringsproblemer med samme kostnadsfunksjon. I c) skal vi snu problemet: bruke et OPPGITT overskudd til å finne prisen.

Strategi og formel: Sett opp overskuddsfunksjonen O(x)=O(x) = inntekt - kostnad, og finn maksimum ved å derivere og lete etter fortegnsskifte (siden xx må være et helt antall biler, sjekk de to nærmeste heltallene rundt det du finner). Gjør samme derivasjons-strategi for enhetskostnaden K(x)x\frac{K(x)}{x} i b). I c), regn ut K(70)K(70) eksakt, og løs likningen overskudd == inntekt - kostnad =15=15 millioner for den ukjente prisen.

Trinnvis utregning:

  1. a) Inntekt (i tusen kr) ved xx biler: 600x600x. Overskudd: O(x)=600xK(x)=600x200x1,015x200O(x) = 600x - K(x) = 600x - 200x\cdot 1{,}015^x - 200. O(x)=6002001,015x200x1,015xln(1,015)O'(x) = 600 - 200\cdot 1{,}015^x - 200x\cdot 1{,}015^x\cdot \ln(1{,}015)
  2. satt lik null og løst numerisk (GDC): x41,5x \approx 41{,}5. Siden xx må være et helt tall, sjekkes x=41x=41 og x=42x=42: O(41)9301,9O(41)\approx 9\,301{,}9 (tusen kr), O(42)9301,7O(42)\approx 9\,301{,}7 (tusen kr)
  3. x=41x=41 gir marginalt størst overskudd. b) Enhetskostnad: K(x)x=2001,015x+200x\frac{K(x)}{x} = 200\cdot 1{,}015^x + \frac{200}{x}. Derivert lik null løst numerisk: nullpunkt mellom x=7x=7 og x=8x=8. Siden xx må være et helt tall, sjekkes begge: K(7)7250,5\frac{K(7)}{7}\approx 250{,}5 (tusen kr/bil), K(8)8250,3\frac{K(8)}{8}\approx 250{,}3 (tusen kr/bil)
  4. x=8x=8 gir lavest enhetskostnad. c) K(70)=200701,01570+20039896,4K(70) = 200\cdot 70\cdot 1{,}015^{70} + 200 \approx 39\,896{,}4 (tusen kr) =39896388= 39\,896\,388 kr. Overskudd == pris70K(70)=15000000\cdot 70 - K(70) = 15\,000\,000
  5. pris70=15000000+39896388=54896388\cdot 70 = 15\,000\,000 + 39\,896\,388 = 54\,896\,388
  6. pris =5489638870784234= \frac{54\,896\,388}{70} \approx 784\,234 kr.

Svar: a) 41 biler gir størst overskudd (ca. 9,309{,}30 millioner kr). b) 8 biler gir lavest enhetskostnad (ca. 250300250\,300 kr/bil). c) Prisen i kontrakten var ca. 784 234 kr per bil.

Sensorveiledning og poengkrav (maks 6 poeng)
PoengKrav
5-6/6Setter opp riktig overskuddsfunksjon i a), finner riktig heltallig xx i BÅDE a) og b) med en tydelig sjekk av de to nærmeste heltallene, og regner ut riktig pris i c) inkludert riktig omregning mellom tusen kroner og kroner.
3-4/6Riktig strategi og riktig svar i to av de tre delene, men med en feil i den tredje (f.eks. glemmer å sjekke begge nærliggende heltall i a) eller b), eller bommer på en enhetsomregning i c)).
1-2/6Setter opp riktig overskudds- eller enhetskostnadsfunksjon, men mangler optimaliseringsstrategien (deriverer ikke, eller finner ikke et fungerende nullpunkt), eller løser kun én av de tre deloppgavene riktig.
0/6Blander sammen kostnad og overskudd, eller mangler en fungerende strategi for optimalisering helt.

Sensor-tips

  • Den vanligste feilen er å glemme at xx må være et HELT antall biler – godta svaret kun hvis eleven faktisk sammenligner de to nærmeste heltallene og ikke bare oppgir det ikke-heltallige nullpunktet til den deriverte.
  • I c) er enhetsomregningen mellom «tusen kroner» (som K(x)K(x) er oppgitt i) og hele kroner (som svaret skal oppgis i) den vanligste feilkilden – sjekk at eleven multipliserer K(70)K(70) med 10001 000 før den settes inn i overskuddslikningen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen S1 matematikk, Vår 2024, Del 2, Oppgave 1