Funksjoner
Samme emne år for år (spiralprogresjon). Velg trinnet du er på – hvert trinn er delt i korte sider du blar deg gjennom.
- 8. trinnPrisen på kinobilletter, avstanden en bil har kjørt, eller hvor mye vann som er igjen i et badekar – alt dette er eksempler på funksjoner: en regel som kobler HVER verdi av én størrelse til NØYAKTIG ÉN verdi av en annen. Denne siste, kraftfulle ideen samler alt du har lært om regneuttrykk og koordinatsystemet til ett nytt verktøy.
- 10. trinnPå 8. trinn lærte du hva en funksjon er, og hvordan den vises i tabell, graf og formel. Nå går vi dypere: hva stigningstallet faktisk BETYR (endring per enhet), hvordan PROSENTVIS vekst gir en helt annen type funksjon enn en rett linje, og hvordan du velger riktig funksjonstype for å modellere en ekte situasjon.
- 1TEn funksjon er en maskin: du putter inn et tall, og det kommer nøyaktig ett tall ut. Notasjonen $f(x)$ betyr «verdien maskinen $f$ gir når du putter inn $x$» – det er IKKE $f$ ganger $x$. I 1T strammer vi opp begrepene: hvilke tall får du lov å putte inn (definisjonsmengden), hvilke kan komme ut (verdimengden), og hva betyr det når grafen krysser aksene?
- 1PEn funksjon er en maskin som tar inn ett tall og gir ut ett tall. I 1P er den nesten alltid en modell av noe virkelig – en strømregning, et bassengnivå, en befolkning – og jobben din er å TOLKE den: hva betyr stigningstallet i denne situasjonen, hva betyr skjæringspunktet, og hvilket svar gir grafen på spørsmålet som faktisk ble stilt?
- 2P-Y«Utrykningsgebyr $500$ kr, deretter $650$ kr per time.» Denne setningen skjuler en formel – men før du kan skrive den, må du se hvilken del av prisen som ALLTID er den samme, og hvilken del som ENDRER SEG etter hvor lang tid håndverkeren jobber. Å kjenne igjen de VARIABLE størrelsene i en praktisk situasjon, og bruke dem til å bygge en generell formel, er selve verktøyet dette temaet handler om.