Modellere med ulike funksjonstyper

Et reelt datasett kan modelleres med ULIKE funksjonstyper, lineær, kvadratisk, eksponentiell, og valget avhenger av MØNSTERET i dataene. Er DIFFERANSEN mellom påfølgende verdier KONSTANT, passer en lineær modell. Er FORHOLDSTALLET (kvotienten) mellom påfølgende verdier konstant, passer en eksponentiell modell. Er den ANDREDIFFERANSEN (differansen mellom differanser) konstant, passer en kvadratisk modell.

Lineær modell

y=a+bxy = a + bx

Kvadratisk modell

y=ax2+bx+cy = ax^2 + bx + c

Hvilket mønster avslører hvilken funksjonstype
Mønster i dataenePassende modell
Konstant differanseLineær
Konstant forholdstallEksponentiell
Konstant andredifferanseKvadratisk
xy0.511.522.5351015(0, 5)
y = 5 + 4x: punktene (0, 5), (1, 9), (2, 13), (3, 17) ligger på en rett linje

Tips

  • Sjekk ALLTID differanser og forholdstall i denne rekkefølgen: konstant differanse → lineær, konstant forholdstall → eksponentiell, konstant ANDREdifferanse → kvadratisk. De fleste datasett avslører mønsteret sitt raskt på denne måten.
  • Et datasett med negative eller null-verdier kan ALDRI modelleres eksponentielt (siden bx>0b^x > 0 alltid for en vanlig eksponentialfunksjon): sjekk fortegnet på dataene FØR du velger modell.
  • Bekreft ved å sjekke at forholdstallene IKKE er konstante. For å være sikker på at eksponentiell modell IKKE passer bedre, sjekk forholdstallene: 95=1,8\frac{9}{5} = 1{,}8, 139≈1,44\frac{13}{9} \approx 1{,}44, 1713≈1,31\frac{17}{13} \approx 1{,}31. Disse er TYDELIG ulike (ikke konstante), som bekrefter at en eksponentiell modell ikke passer. Dette er en nyttig dobbeltsjekk når differansen ser konstant ut, men du vil være helt sikker.

Eksempel: Bestemme riktig funksjonstype for et datasett

Et datasett har verdiene y=5,9,13,17y = 5, 9, 13, 17 ved x=0,1,2,3x = 0, 1, 2, 3. Er dette bedre modellert med en lineær eller en eksponentiell funksjon? Sett opp modellen.

Løsning:
  1. Vi sjekker differansene mellom påfølgende verdier: 9−5=49-5=4, 13−9=413-9=4, 17−13=417-13=4
  2. differansen er KONSTANT (44)
  3. dette er et tegn på en LINEÆR modell, ikke eksponentiell (som ville hatt et konstant FORHOLDSTALL i stedet)
  4. modellen er y=a+bxy = a + bx med stigningstall b=4b = 4 og skjæringspunkt a=5a = 5 (verdien ved x=0x=0). Datasettet modelleres best med y=5+4xy = 5 + 4x, en LINEÆR modell.
Sjekke differansene
Fra x til x+1Differanse
0 → 19−5 = 4
1 → 213−9 = 4
2 → 317−13 = 4

Oppgaver

Prøv minst én oppgave på hvert nivå.

Lett(3)

L-21Hvilket mønster i et datasett indikerer at en LINEÆR modell passer?

Vis fasit
  1. Lineær vekst har jevnt tillegg
  2. konstant differanse er tegnet på en lineær modell
Mønster og modelltype
MønsterModell
Konstant differanseLineær

L-22Hvilket mønster i et datasett indikerer at en EKSPONENTIELL modell passer?

Vis fasit
  1. Eksponentiell vekst har jevn multiplikasjon
  2. konstant forholdstall er tegnet på en eksponentiell modell
Mønster og modelltype
MønsterModell
Konstant forholdstallEksponentiell

L-23Et datasett har verdiene y=3,6,12,24y = 3, 6, 12, 24. Er forholdstallet mellom påfølgende verdier konstant? Hva er det i så fall?

Vis fasit
  1. 63\frac{6}{3}=2, 126\frac{12}{6}=2, 2412\frac{24}{12}=2
  2. konstant forholdstall på 2
Sjekk forholdstallet
ParForholdstall
6 : 32
12 : 62
24 : 122
Middels(3)

M-21Et datasett har verdiene y=2,5,10,17,26y = 2, 5, 10, 17, 26 ved x=0,1,2,3,4x = 0,1,2,3,4. Regn ut de første differansene.

Vis fasit
  1. 5-2=3, 10-5=5, 17-10=7, 26-17=9
  2. 3, 5, 7, 9
Regn ut differansene
Fra x til x+1Differanse
0 → 13
1 → 25
2 → 37
3 → 49

M-22Et datasett har verdiene y=2,5,10,17,26y = 2, 5, 10, 17, 26 ved x=0,1,2,3,4x = 0,1,2,3,4. De første differansene er 3,5,7,93, 5, 7, 9. Regn ut andredifferansene (differansen mellom differansene), og avgjør hvilken modelltype som passer.

Vis fasit
  1. 5-3=2, 7-5=2, 9-7=2
  2. konstant andredifferanse
  3. kvadratisk modell passer
Regn ut andredifferansene
AndredifferanseVerdi
5 − 32
7 − 52
9 − 72 – kvadratisk modell

M-23Stoppelengden til en bil er modellert med d(v)=0,01v2+0,2vd(v) = 0{,}01v^2 + 0{,}2v (meter, vv i km/t). Finn d(50)d(50) og d(100)d(100).

Vis fasit
  1. d(50) = 0,01·2 500+0,2·50 = 25+10 = 35
  2. d(100) = 0,01·10 000+0,2·100 = 100+20 = 120 m
Stoppelengde ved ulik fart
vd(v)
5035 m
100120 m
Vanskelig(3)

V-21Finn d′(v)d'(v) for stoppelengdemodellen d(v)=0,01v2+0,2vd(v) = 0{,}01v^2 + 0{,}2v, og regn ut d′(80)d'(80).

Vis fasit
  1. d'(v) = 0,02v + 0,2
  2. d'(80) = 0,02·80+0,2 = 1,6+0,2 = 1,8 meter ekstra stoppelengde per km/t økt fart
Deriver stoppelengden
FunksjonDerivertd'(80)
d(v) = 0,01v² + 0,2vd'(v) = 0,02v + 0,21,8

V-22Forklar hva d′(80)=1,8d'(80) = 1{,}8 betyr i praksis for en bilfører.

Vis fasit
  1. Ved v=80: d'(v) er RATEN stoppelengden vokser med
  2. hver ekstra km/t koster ca. 1,8 m lengre stoppelengde
Tolk d'(80)
StørrelseBetydning
d'(80) = 1,8+1 km/t ≈ +1,8 m stoppelengde

V-23Et datasett har verdiene y=4,4,4,4y = 4, 4, 4, 4 (konstant) ved x=0,1,2,3x=0,1,2,3. Hvilken enkel funksjonstype passer perfekt, og hvorfor er den et spesialtilfelle av BÅDE en lineær OG en potensmodell?

Vis fasit
  1. Verdiene er alle 4, konstant differanse 0
  2. lineær med b=0
  3. y=4 er både 'lineær med stigning 0' og '4⋅x04 \cdot x^{0}'
En konstant funksjon som to modelltyper
FormUttrykk
Lineær (b = 0)y = 4 + 0x
Potens (eksponent 0)y = 4x⁰