Eksamensoppgaver

Oppgaveteksten under er hentet ordrett fra Utdanningsdirektoratets offisielle eksamenssett. Løsningsforslagene er skrevet av Numisum.

Utdanningsdirektoratet

Høst 2024, Del 1 – Oppgave 2

Uten hjelpemidler – 6 poeng

a) Finn summen av den aritmetiske rekken 3+7+11+15+⋯+3993+7+11+15+\cdots+399.

b) Bestem kvotienten kk for en uendelig geometrisk rekke som konvergerer og som har a1=12a_1=12 og sum =18=18.

c) Vis at tallet 0,75757575…0{,}75757575\ldots kan skrives som en uendelig geometrisk rekke. Bruk dette til å vise at 1,75757575…=58331{,}75757575\ldots=\dfrac{58}{33}.

Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? I a) trenger vi antall ledd i den aritmetiske rekken før vi kan bruke summeformelen. I b) bruker vi formelen for summen av en uendelig konvergent geometrisk rekke til å løse for kvotienten. I c) skal en repeterende desimalbrøk tolkes som en uendelig geometrisk rekke, med det repeterende tosifrede mønsteret som hvert nytt ledd.

Strategi og formel: a) Finn antall ledd nn ved an=a1+(n−1)da_n=a_1+(n-1)d, og bruk deretter Sn=n(a1+an)2S_n=\frac{n(a_1+a_n)}{2}. b) Bruk S∞=a11−kS_\infty=\dfrac{a_1}{1-k} og løs for kk. c) Skriv 0,75757575…=0,75+0,0075+0,000075+⋯0{,}75757575\ldots=0{,}75+0{,}0075+0{,}000075+\cdots, identifiser a1a_1 og kvotienten, og bruk summeformelen for uendelig geometrisk rekke.

Trinnvis utregning:

  1. a) 399=3+(n−1)⋅4399=3+(n-1)\cdot 4
  2. n−1=99n-1=99
  3. n=100n=100. S100=100(3+399)2=100⋅4022=20 100S_{100}=\dfrac{100(3+399)}{2}=\dfrac{100\cdot 402}{2}=20\ 100. b) S∞=a11−kS_\infty=\dfrac{a_1}{1-k}
  4. 18=121−k18=\dfrac{12}{1-k}
  5. 1−k=1218=231-k=\dfrac{12}{18}=\dfrac{2}{3}
  6. k=13k=\dfrac{1}{3}. c) 0,75757575…=0,75+0,75⋅0,01+0,75⋅0,012+⋯0{,}75757575\ldots=0{,}75+0{,}75\cdot 0{,}01+0{,}75\cdot 0{,}01^2+\cdots, en uendelig geometrisk rekke med a1=0,75a_1=0{,}75 og k=0,01k=0{,}01. S∞=0,751−0,01=0,750,99=7599=2533S_\infty=\dfrac{0{,}75}{1-0{,}01}=\dfrac{0{,}75}{0{,}99}=\dfrac{75}{99}=\dfrac{25}{33}. 1,75757575…=1+2533=3333+2533=58331{,}75757575\ldots=1+\dfrac{25}{33}=\dfrac{33}{33}+\dfrac{25}{33}=\dfrac{58}{33}, som skulle vises.

Svar: a) Summen er 20 10020\ 100. b) k=k=13\dfrac{1}{3}. c) 0,75757575…=25330{,}75757575\ldots=\dfrac{25}{33}, altså 1,75757575…=1{,}75757575\ldots=5833\dfrac{58}{33}.

Sensorveiledning og poengkrav (maks 6 poeng)
PoengKrav
6/6Finner riktig antall ledd og riktig sum 20 10020\ 100 i a), løser riktig for k=13k=\frac{1}{3} i b), og skriver i c) den repeterende desimalen som en korrekt uendelig geometrisk rekke med a1=0,75a_1=0{,}75 og k=0,01k=0{,}01, og fullfører utregningen til 5833\frac{58}{33}.
3/6Riktig i a) og b), men klarer i c) ikke å identifisere riktig a1a_1 og kk for den repeterende desimalen (typisk feil: bruker k=0,1k=0{,}1 i stedet for k=0,01k=0{,}01 siden mønsteret er TOsifret, ikke ettsifret).
0/6Bruker feil formel for antall ledd i a) (glemmer +1+1), og forveksler i b) formelen for uendelig sum med formelen for endelig sum av en geometrisk rekke.

Sensor-tips

  • Den vanligste fellen i c) er å sette kvotienten til 0,10{,}1 i stedet for 0,010{,}01, siden mønsteret '75' er TO sifre langt, må hvert nytt ledd være 1100\frac{1}{100} av det forrige, ikke 110\frac{1}{10}.
  • I b) er det lett å forveksle formelen for en uendelig konvergent rekke (S∞=a11−kS_\infty=\frac{a_1}{1-k}) med formelen for en endelig rekke (Sn=a1⋅1−kn1−kS_n=a_1\cdot\frac{1-k^n}{1-k}): sjekk at eleven bruker riktig formel for riktig type rekke.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen R2 matematikk, Høst 2024, Del 1, Oppgave 2

Utdanningsdirektoratet

Vår 2026, Del 2 – Oppgave 2

Med hjelpemidler – 4 poeng

En uendelig rekke er gitt ved den rekursive sammenhengen

an=(an−1−1)2a_n=(a_{n-1}-1)^2

a) Lag et program som skriver ut de 66 første leddene i rekken dersom a1=5a_1=5.

b) Avgjør om det finnes et heltall a1a_1 som gjør at rekken blir konvergent.

Vis løsningsforslag

Løsningsforslag

Hva skal vi finne? I a) skal vi programmere den rekursive regelen og la et program generere de neste leddene fra startverdien. I b) skal vi avgjøre om NOEN heltallsverdi for a1a_1 kan gjøre at følgen ana_n nærmer seg en grenseverdi i stedet for å vokse mot uendelig eller oscillere for alltid.

Strategi og formel: a) Skriv en enkel løkke som starter på a1=5a_1=5 og gjentatte ganger regner ut an=(an−1−1)2a_n=(a_{n-1}-1)^2. b) En konvergent følge må nærme seg et FASTPUNKT LL der L=(L−1)2L=(L-1)^2. Løs denne likningen for å finne mulige grenseverdier, og sjekk om noen av dem er hele tall. Test deretter noen få heltallsverdier for a1a_1 direkte for å se hva som faktisk skjer.

Trinnvis utregning:

  1. a) Med a1=5a_1=5:
  2. a2=(5−1)2=16a_2=(5-1)^2=16
  3. a3=(16−1)2=225a_3=(16-1)^2=225
  4. a4=(225−1)2=50 176a_4=(225-1)^2=50\ 176
  5. a5=(50 176−1)2=2 517 530 625a_5=(50\ 176-1)^2=2\,517\,530\,625
  6. a6≈6,3⋅1018a_6\approx 6{,}3\cdot 10^{18} Et Python-program: a=5; print(a) etterfulgt av en løkke for i in range(5): a=(a-1)**2; print(a), som skriver ut de 6 første leddene. b) Et eventuelt fastpunkt LL må oppfylle L=(L−1)2L=(L-1)^2, altså L2−3L+1=0L^2-3L+1=0, som gir L=3±52L=\dfrac{3\pm\sqrt{5}}{2} – BEGGE er irrasjonale tall, ikke hele tall.
  7. Siden a1a_1 er et heltall, og (a−1)2(a-1)^2 av et heltall alltid gir et NYTT heltall, kan følgen ALDRI treffe et irrasjonalt fastpunkt nøyaktig.
  8. Tester en rekke heltall: a1=0→1→0→1→⋯a_1=0\to 1\to 0\to 1\to\cdots (en 2-periode, konvergerer IKKE til én verdi). a1=1→0→1→⋯a_1=1\to 0\to 1\to\cdots (samme 2-periode). a1=2→1→0→1→⋯a_1=2\to 1\to 0\to 1\to\cdots havner også i 2-perioden etter ett ledd. For alle andre heltall (a1≤−1a_1\leq -1 eller a1≥3a_1\geq 3) vokser følgen raskt mot uendelig.
  9. Konklusjon: siden de eneste mulige grenseverdiene er irrasjonale, og ethvert heltall a1a_1 enten ender i 2-perioden {0,1}\{0,1\} eller vokser mot uendelig, finnes det INGEN heltall a1a_1 som gjør rekken konvergent.

Svar: a) Programmet gir leddene 5, 16, 225, 50 176, 2 517 530 625, …5,\ 16,\ 225,\ 50\ 176,\ 2\,517\,530\,625,\ \ldots b) Nei, det finnes ikke noe heltall a1a_1 som gjør rekken konvergent. De eneste mulige grenseverdiene, 3±52\dfrac{3\pm\sqrt{5}}{2}, er irrasjonale.

Sensorveiledning og poengkrav (maks 4 poeng)
PoengKrav
4/4Skriver et fungerende program i a) som gir riktige verdier, og argumenterer i b) korrekt for at fastpunktene til rekursjonen er irrasjonale, og at ethvert heltall enten vokser mot uendelig eller havner i 2-perioden {0,1}\{0,1\}, altså at ingen heltall gir konvergens.
2/4Riktig program i a), men konkluderer i b) uten fullstendig begrunnelse – f.eks. tester bare noen få heltall uten å knytte det til fastpunktlikningen L=(L−1)2L=(L-1)^2.
0/4Programmerer rekursjonen feil (f.eks. kvadrerer an−1a_{n-1} i stedet for an−1−1a_{n-1}-1), og trekker i b) en konklusjon basert på det feilaktige programmet.

Sensor-tips

  • Legg merke til at a1=0a_1=0 og a1=1a_1=1 IKKE gir en konvergent følge, selv om verdiene forblir små og følgen ikke vokser mot uendelig. Dette er en periodisk (oscillerende) følge, og periodisitet er noe annet enn konvergens. Sjekk at eleven ikke forveksler 'begrenset' med 'konvergent'.
  • Den sterkeste argumentasjonen i b) bruker fastpunktlikningen L=(L−1)2L=(L-1)^2 til å vise at INGEN heltall kan være en grenseverdi: en ren opplisting av noen få testede heltall uten dette argumentet er en svakere besvarelse.

Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen R2 matematikk, Vår 2026, Del 2, Oppgave 2