Oppgaveteksten under er hentet ordrett fra Utdanningsdirektoratets offisielle eksamenssett. Løsningsforslagene er skrevet av Skolematte.
Utdanningsdirektoratet
Høst 2025, Del 2 – Oppgave 1
Tabellen nedenfor viser folketallet i en bygd, noen år i perioden
1910–1935.
| År |
1910 |
1913 |
1919 |
1921 |
1925 |
1927 |
1931 |
1935 |
| Folketall |
800 |
963 |
1 253 |
1 511 |
1 720 |
1 879 |
2 387 |
2 774 |
a) Bruk informasjonen til å lage en modell F på formen
F(t)=a⋅bt
for antall personer F(t) som bodde i bygda t år etter 1910.
Vurder modellens gyldighetsområde.
b) Når økte befolkningen med mer enn 80 personer per år ifølge
modellen?
c) Hvor mange år gikk det før den gjennomsnittlige
befolkningsveksten fra 1910 var større enn 80 personer per år
ifølge modellen?
Vis løsningsforslag
Løsningsforslag
Hva skal vi finne? I a) skal vi finne en eksponentiell modell som passer til datapunktene, og si noe om hvor langt utenfor de målte årene modellen med rimelighet kan brukes. I b) skal vi finne når den MOMENTANE vekstfarten (den deriverte) passerer 80 personer/år. I c) skal vi finne når den GJENNOMSNITTLIGE vekstfarten fra 1910 passerer samme grense – to ulike vekstbegreper på samme modell.
Strategi og formel: I a), bruk eksponentiell regresjon (på graftegner/kalkulator) på alle åtte punktene til å bestemme a og b – ikke bare to punkter, det gir en modell som treffer datasettet dårligere. I b), deriver F(t) og løs F′(t)=80. I c), sett opp uttrykket for gjennomsnittlig vekstfart fra t=0 til et generelt tidspunkt t, og finn når DET passerer 80.
Trinnvis utregning:
- a) Eksponentiell regresjon på de åtte punktene (t,F) (med t= år etter 1910) gir a≈821 og b≈1,051, altså F(t)≈821⋅1,051t – en årlig vekst på ca. 5,1 %. Sjekk mot tabellen: F(25)≈821⋅1,05125≈2845, ganske nær den faktiske verdien 2774 i 1935. Gyldighetsområdet er trolig begrenset til omtrent perioden dataene dekker (1910–1935, altså 0≤t≤25) – en eksponentiell modell for befolkningsvekst i en bygd kan ikke fortsette å gjelde i det uendelige (verken bakover, siden F(t)→0 men aldri blir negativ, eller framover, siden reell befolkningsvekst avtar når ressurser/plass blir en begrensning).
b) F′(t)=a⋅bt⋅lnb≈821⋅1,051t⋅ln(1,051). Løser F′(t)=80 numerisk (GDC): t≈13,5
- altså rundt år 1910+13,5≈1923–1924.
c) Gjennomsnittlig vekstfart fra t=0 til t: t−0F(t)−F(0)=tF(t)−821. Løser tF(t)−821>80 numerisk (GDC): grensen passeres ved t≈24,6, altså etter ca. 25 år (rundt år 1934–1935).
Svar: a) F(t)≈821⋅1,051t, med gyldighetsområde omtrent 0≤t≤25 (år 1910–1935). b) Fra ca. 13,5 år etter 1910, altså rundt 1924. c) Etter ca. 25 år (rundt 1935).
Sensorveiledning og poengkrav (maks 6 poeng)
| Poeng | Krav |
|---|
| 5-6/6 | Finner en rimelig eksponentiell modell med regresjon på ALLE datapunktene (ikke bare to), begrunner et fornuftig gyldighetsområde, og løser BÅDE den momentane (b) og gjennomsnittlige (c) vekstfarten riktig med riktig metode for hver. |
| 3-4/6 | Finner en rimelig modell i a), men mangler en begrunnelse for gyldighetsområdet, eller blander sammen momentan og gjennomsnittlig vekstfart i b)/c) (bruker samme metode på begge i stedet for å skille dem). |
| 1-2/6 | Finner en modell i a) ved kun å bruke to av de åtte datapunktene (ikke full regresjon), og har ingen fungerende strategi i b) eller c). |
| 0/6 | Antar en LINEÆR modell i stedet for eksponentiell, eller mangler en fungerende strategi helt. |
Sensor-tips
- Godta noe avvik i a og b fra fasitverdiene – ulike graftegnere/kalkulatorer kan gi marginalt ulike regresjonsresultater. Se etter METODEN (regresjon på alle punktene), ikke et eksakt tall.
- Den vanligste sammenblandingen mellom b) og c) er å bruke F′(t) i BEGGE deloppgavene – minn eleven på at b) spør om en MOMENTAN vekstfart (den deriverte i ett punkt), mens c) spør om en GJENNOMSNITTLIG vekstfart (endring delt på tid, over et helt intervall fra 1910).
Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen S1 matematikk, Høst 2025, Del 2, Oppgave 1
Utdanningsdirektoratet
Høst 2025, Del 2 – Oppgave 5
Beboerne i et boligområde klager på lukt fra et biogassanlegg.
Kommunen tar luftprøver og vurderer værdata som vind og
temperatur. Prøvene analyseres, og hver prøve gis en luktverdi
C. Denne luktverdien er gitt i luktenheter (odour units) per
kubikkmeter (OU/m3).
Sammenhengen mellom C og luktintensiteten I er gitt ved
I=1,4⋅lg(C)−0,3
Biogassanlegget er pålagt å forholde seg til tabellen nedenfor.
| Luktintensitet (I) |
Vurdering |
| I<1 |
uproblematisk |
| 1–2 |
akseptabelt |
| 2–3 |
kan aksepteres kortvarig |
| 3–4 |
plagsom lukt, bør begrenses |
| I>4 |
plagsomt, tiltak kreves |
Resultatet av prøvene viser luktverdier mellom 500 OU/m3 og
1400 OU/m3.
a) Har beboerne grunnlag for å klage?
Biogassanlegget tar klagene på alvor og ønsker å redusere
luktplagene.
b) Hvilken luktverdi må nye prøver vise for at luktintensiteten
skal bli akseptabel?
Vis løsningsforslag
Løsningsforslag
Hva skal vi finne? I a) skal vi regne om de MÅLTE luktverdiene (C) til luktintensitet (I) og se hvor de havner i vurderingstabellen. I b) skal vi snu formelen: finne HVILKEN C-verdi som gir en I-verdi innenfor det ønskede «akseptabelt»-intervallet.
Strategi og formel: I a), sett de to ytterpunktene C=500 og C=1400 inn i formelen for I, og sammenlign resultatet med tabellen. I b), løs likningen I=1,4⋅lg(C)−0,3 for C (isoler logaritmen først, opphøy deretter begge sider i 10) ved grenseverdien til «akseptabelt»-kategorien.
Trinnvis utregning:
- a) I(500)=1,4⋅lg(500)−0,3≈1,4⋅2,699−0,3≈3,48. I(1400)=1,4⋅lg(1400)−0,3≈1,4⋅3,146−0,3≈4,10.
- Begge verdiene ligger i intervallet I>3 – altså minst «plagsom lukt, bør begrenses», og til dels «plagsomt, tiltak kreves» (I>4).
b) «Akseptabelt» krever I≤2. Løs 1,4⋅lg(C)−0,3=2 for grensen: 1,4⋅lg(C)=2,3
- lg(C)=1,42,3≈1,643
- C=101,643≈43,9.
Svar: a) Ja, beboerne har grunnlag for å klage – luktintensiteten er mellom I≈3,5 og I≈4,1, altså «plagsom» til «plagsomt, tiltak kreves». b) Nye prøver må vise en luktverdi på under ca. 44 OU/m3 (C≲43,9 OU/m3) for at intensiteten skal bli akseptabel.
Sensorveiledning og poengkrav (maks 4 poeng)
| Poeng | Krav |
|---|
| 4/4 | Regner riktig ut I(500)≈3,5 og I(1400)≈4,1 og kobler dem riktig til tabellen i a), OG løser logaritmelikningen riktig for grensen C≈43,9 i b). |
| 2-3/4 | Riktig i a), men gjør en feil i likningsløsningen i b) (f.eks. glemmer å isolere logaritmen før den «fjernes», eller bommer på 101,643). |
| 1/4 | Setter C-verdiene inn i formelen for I riktig, men leser tabellen feil (f.eks. konkluderer «uproblematisk»), og har ingen fungerende strategi i b). |
| 0/4 | Bytter om C og I i formelen, eller mangler en fungerende strategi helt. |
Sensor-tips
- Den vanligste feilen i b) er å sette I=1 (bunnen av «akseptabelt») i stedet for I=2 (toppen) – siden dagens verdier er altfor HØYE, er det den ØVRE grensen for «akseptabelt» som avgjør hvor langt ned C må komme, ikke den nedre.
- Godta et lite avvik i sluttsvaret (C≈44 vs. 43,9) – presisjonen i logaritme-mellomregningen kan variere litt avhengig av avrunding underveis.
Kilde: Utdanningsdirektoratet – Eksamen S1 matematikk, Høst 2025, Del 2, Oppgave 5